fredag 27. mai 2011

24. til 27. mai


HELSING FRÅ MEG. Kom dykk ut på tur!


ANNES SARDINPANNE. 2 sultne personer
Kjøp Oskar sardiner i extra virgin olive oil, ein boks til kvar, 4 tomater, 3 store poteter og ein stooor løk. 
Del, kutt og skjær løk, potet og tomat i tynne skiver, særleg potetene. 
Stek dette



Legg så alt lagvis i den gryta eller panna du har tilgjengeleg, også sardinene. 




Salt og pepper undervegs. 
Serverast med det du har eller får kjøpt der du er, t. d. salat, småbrød eller grovt brød. Ikkje gløym ein boks sykkelfrakta øl til kvar. Velbekomme!



Annes SARDINPANNE bør helst nytast til denne utsikten.. Frå Forøy i Meløy kommune. 


TING EG HAR MØTT PÅ MIN VEG:


Skulpturlandskap Nordland

25. mai



Idag: Våt ferd frå Furøy (beste camping til no!) til Jektvik.
2,7 mil, meir enn nok i det våte vêret. 
Men det går sørover - utan at det hjelper på vêret, forstår eg. 



Blokktind, meget spesiell fjellformasjon med ein av Nordens største steinurer under. 



VÅTT OG KALDT - og STERK ange av bjørk. 



(tørking av søkkvåt lakenpose)





TANKAR FRÅ EIT KJØKKENBORD
9.30 på Hilstad i Rødøy 
Å ta seg fram på sykkel opplever eg som veldig annsleis enn å gå på ski. I negativ forstand. Moment (positive og negative)
Trillevogna/bagasjen er ikkje ulikt pulk: held deg igjen i motbakkane og seinkar farten
Du kjem ned til sivilisasjonen og møter alt det du ikkje vil ha: bilar, tusen inntrykk, bråk, ukjende menneskje.
Det er hjelp "rundt kvar sving". På den måten blir sykkelen berre eit transportmiddel og ikkje ein "prestasjon" i seg sjøl -  følelsen av å klare seg aleine vert mindre. 
Sykling er meir ensidig bevegelse på kroppen. Låra og knea tar trøkken, resten av kroppen blir kald. Skigåing oppleves meir harmonisk. 
På sykkel kan du oppleve meir: dyreliv, landskap, luktar , kontakt med folk, lokalkunnskap...
Det mest negative er biltrafikken: det er eit forstyrrande stressmoment heile vegen, anten det kjem bilar eller ikkje. 
Summa summarum stemmer Anne Bolsønes og eg fram skigåing som det foretrukne framkomstmiddel for den turoppleving vi er ute etter. Førebels i alle fall. 





mandag 23. mai 2011

20. til 23. mai

20. mai - vått og kaldt og breiflabb overalt


Pause på Statoil-stasjonen på Reine: nye sydvester på nokre av oss, gjett kven. Det regna heile dagen, vi ga opp å gå på Reinebringen, sjølv om eg har innleggsåler frå Hillevåg Ortopediteknikk©


.. Typisk Sakrisøy


Liv Sissel i feskbua på Sakrisøy. Fiskeburger, nam-nam. Og røykalaks te middag, nam-nam.


Enda meir typisk Sakrisøy, hjell og fisk til tørk overalt. 


Meir fisk te tørk. Gler meg til hausten og Bacalao. 

NØGDE?


Liv Sissel og Kristin er visst litt nøgde tross alt.


MOSKENES - BODØ: turen over. 

Kom til Bodø kl 11. På laurdag. Sende SMS'ar til nokre kjende og Inger Teigstad responderte, kom og henta oss, tok oss med heim på strak arm og ga oss god mat:
Røkt røye fra Sæterstad Gård i Hattfjelldal med rømme og flatbrød. 
Villsau med brun saus, poteter og brocolli. 
Og ein nydeleg vin til.
Kjempegodt! 
Godt gjort, Inger. Triveleg å sjå deg. Takk.


Inger, noko ettertenksam? Ikkje rart i så fall.


DOBBELT SÅ LITEN OG DOBBELT SÅ TØFF


Fekk SMS frå Anne Bolsønes: ho vi traff i Finnmark og som går Norge på langs aleine. Ho var i Bodø!
vi avtalte og treffast og starte sykkelturen vidare sørover saman. 
Så klokka 10 Sundag morgon forlot vi Liv Sissel og Kristin som må heim til kvardagane sine, mens vi skal slite med fleire kilo opp og ned bakkar gjennom heile Noreg. Verda har aldri vore rettferdig! 



HA DET, takk for opp og ned, att og fram ifrå Bardufoss og gjennom Lofoten. To flotte veker.

23. mai/BESØK HOS HEIDI OG ARNE


Anne og meg sykla til Gildeskål. Dei to fleste mila ut av Bodø var ikkje veldig trivelege: BIL OG SYKKEL HØYRER IKKJE SAMAN. men etterkvart blei det betre og vakrare, sjøl om motbakkane føltes fleire og fleire. 
På Kjøpstad henta Heidi Mæland meg og eg fekk eit triveleg gjensyn med tidlegare medstudentar. TAKK for foring, seng og god prat! Spreke folk!


Tlf: 75 75 80 65. Fjordbua kafé & motel. 

Www. Fjordbua. no (ikkje heilt oppdaterte iflg eigaren Ole. 
Staden anbefales pga beliggenhet, service, stemning, reinhald og pris. 
Ole Kristoffer Kristoffersen - blid, grei og hjelpsom 

  


MIN TUR 

Eg tok bussen tilbake til Kjøpstad der syklane stod og Anne sov i telt. Og kva venta meg? Punktert sykkel!! Så lenge var Adam altså i paradis. Ja, ja: berre å gå i gang. Då oppdagar eg at ingen av pumpene fungerer  Og kva skjer: Ole Kristoffer Kristoffersen som driv trivelege FJORDBUA KAFÉ OG MOTELL i vakre Gildeskål serverer oss kaffe og køyrer meg deretter 3 km til butikken Matkroken på Sandnes (!) der Helge ved Joh Nilsen-Nygård gir meg luft og hjelp. NORDLENDINGAR, altså!



Vi står no og venter på ferja etter ein veldig våt tur rundt Sandhornøya. Det blei eit lengre besøk på kafeen på Sparbutikken for å ha ein plass å vente på ferja - går tre gonger dagleg, 10 minutts tur. 



GILDESKÅL.

Gildeskål har ca. 2000 innbyggjarar. Tradisjonell næringsveg har vore kombinasjonane mellom landbruk, fiske, skjegg og handel. For ca. 25 år sida var det godt 40 mjølkebruk, no er det ein handfull igjen, 5-10 stk. 

Vi såg bysten av Elias Blix i dag. Han var salmediktar og kyrkjeminister, innførte jamatelling mellom nynorsk og bokmål og omsette bibelen frå hebraisk. 
Kjende songar: 
"No livnar det i lundar" - passar spesielt bra for oss på denne turen
"Gud signe vårt dyre fedreland"
"Å eg veit meg eit land"
Det var dagens leksjon frå ferjeleie på Horsdal. No kjem ferja. 



No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,

den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,

og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Guds kyrkja lysa skulde som høgt på berg ein stad,

med sumar utan kulde og utan solarglad. 

Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned:

det hus som Anden hyser, ligg stødt i ljos og fred.

Men stundom kom då kulde på Herrens kyrkjemark:

det var som Gud seg dulde, og burte var Guds ark. 

Det var dei myrke dagar, Guds ord var fåhøyrd segn;

og hjarta frys og klagar, det saknar sol og regn. 

So sende Gud sin Ande som dogg på turre jord;

då vakna liv i lande, då grøddest vent Guds ord. 

Då er det sæle tider for Kristi kyrkjegrunn;

då lauvast det i lider, då livnar det i lund. 

Då ljosnar det i landet frå fjell og ned til fjord;

då losnar tungebandet, då kved Guds folk i kor. 

Då skin det yver strender som sol ein sumarkveld:

då gløder kring i grender ein heilag altar-eld. 

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!

Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, 

då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår,

alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår.



søndag 22. mai 2011

12. til 20. mai



12. mai

Ein dag på Elvenes. 
Vi fekk oss ein skikkeleg gardsferiedag hos Hans Arne og Marit. Nokre bilete derifrå viser stemninga:



Hanen er akkurat så sint han ser ut. Han måtte vere i ansiktshøgde for ikkje å gå til angrep. Dotter Sigrid hadde god kontroll på han. 



Søte lam kom i eitt sett. 







13. mai/fredag 13. på ordentlig


Rett i uløkka på Fredag 13.. Liv Sissel punkterte for 5. gang etter 3-4 mil! Skifta slange som holdt 500 meter. Ja ha, kva no? Midt i Morfjorden, 2-3 mil frå folk og 4-5 mil frå næraste sykkelbutikk. ????


Det er då hjelpå kjem. Eit ektepar på veg til hytta si for helga stopper og seier dei kan køyre oss til Svolvær på laurdag om vi treng!!!


Då LEIDE Liv Sissel sykkelen til vi fann ein fin teltplass med utsikt mot nestenmidnattssolå! 


.. Og koste oss med Marit sitt nydelege brød og litt vin. Hærrligt!


... .. og nestenmidnattssol blei det og den natta. Vi sovna utafor teltet og sov til lyse morgon! Hærrligt! 


JANNE LISE HEGLAND møtte opp kl 10 og køyrte Liv Sissel til den gode sykkelreparatør i Svolvær som FIKSA EIT HEILT NYTT HJUL TIL LIV SISSEL. NO DÅ!
TAKK TIL ALLE GODE HJELPARAR!



Vi brukte ventetida før Kristin Aas til konfirmasjon i Lofotkatedralen (kjerke bygd for å huse 1200 i fiskeperiodane, ho var nesten full denne sundagen). Og vi åt vaflar på trivelege Prestengbrygga i Kabelvåg, gjekk opp på Glomtind, åt god bacalao på havna i Svolvær og handla inn mat og drikke. Intet latmannsliv m. a. o. 
Så kom Kristin!



Fine, feite fruer fotograferer og fotograferes foran fjærepanorama - skulpturlandskap Nordland - før de farer fjærelangs framover - til fergeleiet Stamsund - på 17. Mai! HURRA. 


Slik såg det og ut i kunstverket. Stilig?





EIN OASE I MYRA! 
På vår veg mot Stamsund via Valberg stoppa vi ved eit relativt uunnselig hus på ein rimeleg øde strekning - er det noko her, mon tro? Vi var litt lysten på kaffe.

 
STOR var forbauselsen då vi opna døra og titta inn i DEN flotte og trivelege restauranten. Varme på peisen, kvite duker og blommar på borda, masse god mat og or'ntli blautkake! Så blei det 17.mai-feiring ligavel, i djupe, kvite stolar foran peisen. Deiligt.



Det var Per Arne og Kenneth som hadde bygd om eit gamalt bedehus, kjøp inn gamle, fine koppar og kar og fått til eit lunt, triveleg og stemningsfullt lokale. Og blautkaka og kaffen var kjempegod. Dei dreiv no på tredje sesongen. 




NORGES STYGGESTE KJERKE?
Kjerka i Stamsund.

19. mai


Vi tok turen over fjellet til vakre Kvalvika på Yttersida. Bratt opp og bratt ned. 


Midt på stranda såg vi eit kunstverk, eller? 
" havet gir, havet tar?"




















MINE TAPRE REISEVENNER. 
Dei held humøret til tross for mi planlegging, deira eigne problem (knær og punkteringar) og grått vêr. Tøffingar!


TØRRFISKDAGEN. 
Etter Kvalvika sykla vi frå Ramberg til Sakrisøy (for eit namn, fantastisk). Det var hjeller full av torskesider og torskehoder og det lukta lange vegar. Ganske god lukt, syns vi. 





















UT AV VERDEN.
Åge og Eva: de må baka nytt kart - det er ikkje plass til meg. 
Helsing frå Lofoten - fortsatt ein del av Norge.